Tilknytningsomsorg

Tilknytningsomsorg er en måte å leve sammen med barn på, som skaper sterke bånd mellom små og store i familien. Vi som voksne forsøker hjelpe barna våre til å finne en emosjonell, fysisk og mental balanse gjennom oss. Vi streber etter at barna skal få en følelse av samhold - en trygg tilknytning.

Begrepet tilknytningsomsorg er relativt nytt i Norge. Tilknytningsteorien ble utviklet av psykiateren John Bolwby (1907-1990), og siden har svært mange forskere og fagfolk støttet opp om den. Men tilknytningsomsorg som oppdragerform har eksistert i mange kulturer i årtusener, og det kan veldig godt hende at også dere praktiserer det uten å ha satt navn på det.

I USA er barnelegen William Sears, med kone (sykepleier) og sønner (også barneleger) talsmenn og forkjempere for Attachment Parenting (altså Tilknytningsomsorg på norsk). Derfra har tankene og ideene siden spredd seg til resten av den vestlige verden.

Psykologspesialisten Joachim Haarklou har stor viten om hvordan fremme trygg tilknytning. Jeg synes disse illustrasjonene sier mye om tilknytningsomsorg i praksis.

William Sears sammenfatter tilknytningsomsorg i flere idealer:

Knytt bånd fra starten av

Gi svar på barnets signaler

Amming og sunn ernæring.

Bæring og fysisk nærhet

Samsoving

Unngå hyppig og langvarig adskillelse fra babyen

Positiv oppdragelse

Balanse i familien

Begge to!

Disse idealene er ikke til for å nødvendigvis følges slavisk. Dere kan selvfølgelig være en tilknyttet familie selv om mor ikke kan amme! Å dele seng med babyen er heller ikke noe som alle bør gjøre. Les gjerne mer om det her. Og noen barn sover rett og slett aller best på eget rom.

Noen har spurt meg hvordan jeg selv kan regne meg som en tilknyttet mamma, jeg som jobber så mye som jeg gjør.. Da svarer jeg at nettopp for min sønn er tilknytningsomsorg ekstra viktig. At jeg prioriterer fritiden sammen med ham og med familien min (og dermed må droppe ymse fritidsaktiviteter), gjør at han også kan få en sikker base, selv om jeg dessverre ikke kan være så mye sammen med ham som jeg skulle ønske. Jeg samsover, langtidsammer, gir ham så mye nærhet som han ønsker og bruker positiv oppdragelse. Godt er det også at gutten vår har et nært forhold både til far og farmor.

Hva sier forskningen?

Flere studier bekrefter at foreldre som praktiserer tilknytningsomsorg, får trygt tilknyttede barn. Et trygt tilknyttet barn har en "trygg base og en trygg havn" - illustrert i trygghetssirkelen som du kan se på denne siden. Dessverre viser forskningen at kun 60-70% av barn i den vestlige verden er trygt tilknyttet. De resterende 30-40% har ulik grad av utrygg tilknytning. Dette gjelder også oss voksne.

Et trygt tilknyttet barn:

• Er mer selvstendig

• Lar seg lettere trøste av foreldrene

• Oppfører seg bedre

• Har bedre affektregulering (evne til å regulere egne følelser)

• Føler oftere gode følelser

• Er lettere å oppdra, og følger enklere instruksjoner.

• Resonerer ut fra moral og fornuft framfor å benytte følelser når de tar valg

• Mestrer stress bedre

• Scorer i gjennomsnitt 12 poeng høyere på IQ-tester

• Har et bedre ordforråd, kognitivt engasjement og en høyere motivasjon til å tilegne seg nye ferdigheter.

• Er mindre utsatt for psykisk sykdom, samt en rekke livsstilssykdommer som ungdom og voksne.

LES GJERNE MER!

Ringblomst er et nettsted hvor det finnes mer informasjon om tilknytningsomsorg. De har dessuten et eget forum, hvor dere som foreldre kan møte andre og diskutere ulike problemstillinger rundt dette å ha barn. Anbefales på det varmeste!

Nettstedet FamLab (der man må logge seg inn med brukernavn og passord), har svært mange nyttige artikler, blant annet av Jesper Juul og Gro Nylander.

*Sovlillebaby.com tar ikke ansvar for innholdet på eksterne linker.

KILDER:

Joachim Haarclou: Et utviklingspsykologisk perspektiv.

Gjøvik API: Hva er tilknytningsomsorg?

Wikipedia: John Bowlby

Wikipedia: Attachment therory

AskDrSears.com

www.tilknytningsomsorg.no

Daniel J. Siegel: Parenting from the inside out.

http://www.parentingscience.com/attachment-parenting.html

http://www.apollon.uio.no/vis/art/2009_1/artikler/barnehagebarn