Bæring

Pottetrening?

Tøybleier

Innføring av fast føde

Mannen og jeg er av natur ganske så bedagelig anlagte. Og bæsjebleier kan vi ikke fordra! Ei heller liker vi å bli tisset på under bleieskiftet. Derfor tok vi gladelig imot råd om hvordan slippe unna sånt. Rådene deler jeg her videre med andre late mammaer og pappaer. ;)

Pottetrening?

Da gutten vår var ca 5 måneder, begynte vi å sette ham på potte samtidig som vi skiftet bleie. Resultatet er at sønnen vår nå ytterst sjelden bæsjer i bleia si. I stedet gir han beskjed til oss ved å kremte på en egen måte, samt lage trykkelyder dersom det haster litt mer. Trass i trykkelyder, venter han likevel med å gjøre noe til bleia er av. "Hvordan er det mulig?" er det mange som spør oss.

Teorien bak er i grunnen ganske så enkel: Når vi spiser, skyves tarminnhold samtidig framover. Derfor er behovet for å bæsje der ofte rett etter at vi har spist. Og når vi våkner, har vi ofte samlet opp både stort og smått. Babyer (og hunder!) fungerer selvfølgelig på samme måte.

Bleieskift legges derfor etter måltider og søvn. Babyen settes på potte og får lov å sitte der en liten stund. Mange har erfart at de små tisser dersom vi sier "tssss" eller setter på springen. Vi tok ham selvfølgelig opp dersom han protesterte, noe han også gjorde de første gangene. Da satte vi på bleie som vanlig, ventet et par dager og prøvde på nytt.

Observerte vi at han var i ferd med å bæsje, tok vi ham med inn på potta og satte ham der.

Fordeler?

For babyen er det åpenbart: Han slipper bleie full av bæsj, og han opplever å gå tørr store deler av tida fordi blæra tømmes ved hvert skift. Du slipper å bli tisset på ved stellebordet og å vaske ei rumpe full av bæsj. Og siden babyen er vant til potta, blir det ikke tilvenning til denne når han er større.

Tidligere renslig?

Det har jeg ikke noe godt svar på. For meg er det faktisk ikke så nøye heller. Vi har en enklere og mer behagelig hverdag nå enn før vi begynte med potta, og det er det viktigste for oss. Dessuten er det i grunnen ganske fascinerende å se at et 9 måneder gammelt barn begynner å gi beskjed om hvilke behov han har. De siste dagene har han sagt "dææææsj" når han sitter på potta. Kjempegøy, synes vi!