Lilletambur forteller:

Vi fikk en gutt som var mye våken, og sov lite. Han fulgte godt med, men hadde et stort nærhetsbehov til mammaen sin og pappaen sin. Og sånn er han forsåvidt enda. I stedet for å motarbeide dette, har vi heller omfavnet det, og fått til en løsning som alle kan leve tålig greit med.

Han sover nemlig mellom oss, og det går så bra. I begynnelsen sov han mellom hodeputene våre på en ammemadrass, med egen liten dyne. Nå er han jo over et år, har egen pute (bygd opp av et teppe med flanellslaken over) og egen dyne, men havner gjerne under min dyne i løpet av natten.
Ingenting er vel deiligere enn to små armer som legger seg rundt nakken når man kommer og legger seg, og et mykt barnekinn og dytte nesen inn til for å roe seg for kvelden.
Vi har prøvd mye forskjellig, og har en gutt som sliter med å finne roen selv. Vi har vært litt "røffe" med å venne han til dagsoving i vogn, men om kvelden/natten har alt vært etter hans pipe, innen rimelighetens grenser.

Som regel gjør vi slik:

•  Jeg eller pappa'n (eller begge):
  gir han kveldsmat, forteller at etterpå skal vi gå på badet og pusse tenner, og så legge oss i senga på soverommet (de skjønner mye tidlig, selv om de ikke kan snakke).

• Går på badet, steller, vasker har på nattdrakt, pusser tenner, og sier at etterpå skal vi legge oss i senga og sove.

• Lar han slukke lyset på badet, sier godnatt til lyset og badet, går på soverommet, legger oss i dobbeltsenga, sier et nattavers. Og så synger eller puster vi rolig til han sovner. 7 av 10 kvelder går dette.

Alternativ 2:

Hvis han er pjusk, oppskaket, plages med tenner etc. så putter jeg gutten i min asiatiske bæresele eller vevde sjal(jeg tar han på magen nå for tida, men ryggen fungerer også), setter på en cd, demper belysningen, sier "Nå skal du sove i sjal/Mei Tai hos mamma" går fram og tilbake, danser og synger til han sovner (dette kan ta sin tid hvis han er veldig plaget med tenner, eller føler seg utrygg. Men han er ikke tung i sjal eller bæreselen). 9 av 10 ganger fungerer dette.

Alternativ 3:

Hvis dette heller ikke fungerer, får han gjerne litt brødskive (ingen som får sove så godt hvis magen føles tom), og så får han leke seg til han er helt på felgen. Gjerne til han ligger på gulvet og slapper av helt av seg selv. Så sier jeg: Nå skal vi gå på badet og pusse tenner, og så legge oss i senga. Dette blir da nesten alltid bifalt av et "m-m!". Vi slukker alle lys, og sier godnatt til lysene, og godnatt til stue, kjøkken, og gang. Går på badet, pusser tenner, slukker lys, sier godnatt til lys og bad. Legger oss i senga, jeg synger eller puster rolig til han sovner. Dette fungerer 10 av 10 ganger.
Sovner han ikke da, er det noe riv ruskende galt i veien.

Skulle han finne på å våkne om natten og har hatt mareritt/nattscrekk, tannsmerter, annen vondt etc, kan vi sitte på senga og vugge kraftig på fjærene i madrassen med ungen i armene til han sovner, gå med han i bæresele/sjal til han er rolig/sovner, eller sitte i gyngestol med han i fanget og gynge til han er rolig/sovner. Prøver også av og til med mat, da han kan være sulten. Men det skjer nesten aldri at han våkner om natta fordi han er sulten nå.

Og, da han var mindre, var puppen alltid sovemedisin!