Vitenskapen viser: Mye gråt alene kan være skadelig for babyer Oversettelse fra AskDrSears.com

Vitenskapen forteller oss at når babyer blir liggende alene og gråte, opplever de panikk og engstelse. Adrenalin og stresshormon (kortisol) flommer over i hjernen. Når hjernevev lages og samtidig blir utsatt for disse hormonene over lengre perioder, vil ikke disse nervene forbinde seg til andre nerver i hjernen og blir dermed defekte. Er det derfor mulig at barn som opplever å ligge alene og gråte i mange netter eller mange uker, faktisk sliter med farlige neurologiske effekter som kan ha permanent innvirkning på hvordan hjernene utvikles? Her er et vitenskapelig svar på dette urovekkende spørsmålet.

Kjemisk- og hormonell ubalanse i hjernen
Forskning viser oss at barn som rutinemessig blir separert fra sine foreldre på en stressende måte, har unormalt høye verdier av stresshormonet kortisol, samt lavere verdier av veksthormoner. Dette hemmer utviklingen av nervevev i hjernen, demper vekst og hemmer immunsystemet. 5, 9, 11, 16 Forskere ved Yale Universisty og Harvard Medical School har oppdaget at voldsomt stress tidlig i livet kan endre hjernens nervesystemer og forårsake strukturelle og funksjonelle endringer i hjernen. Dette er også sett på voksne som lider av depresjoner.

Et studie viste at spedbarn som opplevde uavbrutte gråteepisoder, hadde 10 ganger større risiko for å utvikle ADHD som barn. Samtidig yter disse dårligere på skolen og har asosial oppførsel. Forskerne konkluderte med at grunnen måtte være den mindre interesserte holdningen foreldrene hadde til sine babyer. 14

Forskningen til Dr. Bruce Perry ved Baylor University kan forklare disse funnene. Når kronisk stress overstimulerer et barns hjernestamme (det er den delen av hjernen som kontrollerer utslippet av adrenalin), og de delene av hjernen som blomstrer ved fysisk og emosjonell tilførsel blir forsømt (slik som når babyen gjentagende må ligge alene og gråte), vil barnet vokse opp med et overaktivt adrenalinsystem. Et slikt barn vil vise økt aggresjon, impulsivitet og vold senere i livet. Dette på grunn av at hjernestammen skiller ut adrenalin og andre stresshormoner ofte og til upassende tider.

Dr. Allan Schore ved UCLA SChool of Medicine har demonstrert at stresshormonet kortisol (som oversvømmer hjernen ved intens gråt og andre stressende hendelser), faktisk ødelegger nerveforbindelsene i kritiske områder av barnets hjerne i utvikling. Hvis områdene i hjernen som er ansvarlig for tilknytning og emosjonell kontroll ikke blir stimulert i oppveksten, vil de ikke utvikle seg. Resultatet blir et voldelig, impulsivt og emosjonelt utilknyttet barn. Han konkluderer med at følsomheten og foreldrenes evne til å lytte til barnet, stimulerer og former de nerveforbindelsene i nøkkelseksjoner av hjernen som er ansvarlig for tilknytning og emosjonell velvære.

Mindre intellektuell, emosjonell og sosial utvikling
Spesialist på barns utvikling, Dr. Michael Lewis, presenterte forskningsresultater ved et møte ved ”American Academy of Pediatrics” ddr de konkluderte med:  ”Den viktigste innflytelsen på et barns intellektuelle utvikling er den mottageligheten moren har til barnets signaler”.

Forskere har funnet ut at barn som blir ignorert når de gråter, ikke utvikler sunne intellektuelle og sosiale kunnskaper. Dr. Roa og hans kollegaer ved National Insistues of Health viste at barn som gråter mye (men ikke som følge av kolikk) i de første 3 levemånedene, hadde en gjennomsnittlig IQ 9 poeng lavere enn vanlig ved fem års alder. De viste også dårlig utvikling av finmotorikk.

 Forskere ved Pennysylvania State og Arizona State Universities oppdaget at barn som gråt overdrevent mye i de første månedene, hadde større problemer med å kontrollere følelser og gjorde enda mer oppstyr ved 10 måneders alder da foreldrene prøvde å konfrontere dem. 15 Annen forskning har vist at disse babyene hadde en mye mer plagsom gråt, var mer klengete om dagen og brukte lenger tid på å bli selvstendig som barn. 1

Skadelige fysiske endringer
Dyre- og menneskeforskning har vist at spedbarn og barn som blir separert fra sine foreldre, har ustabil temperatur, hjerteforstyrrelser og forkortet REM-søvn (den søvnen som fremmer hjerneutvikling). 10 12, 13 Dr. Batzy ved Duke University og Lundington-Hoe og kollegaer ved Case Western Univerisity oppdaget i to separate studier hvordan forlenget gråt hos spedbarn økte blodtrykket i hjernen, forhøyet stresshormoner, hindret blodet i å renne bort fra hjernen og minsket hjernens oksygeninntak. De konkluderte med at omsorgsyter burde besvare gråt hurtig, konsekvent og forståelig. (3) og (4)

KILDER:

1. P. Heron, “Non-Reactive Cosleeping and Child Behavior: Getting a Good Night’s Sleep All Night, Every Night,” Master’s thesis, Department of Psychology, University of Bristol, 1994.
2. M R Rao, et al; Long Term Cognitive Development in Children with Prolonged Crying, National Institutes of Health, Archives of Disease in Childhood 2004; 89:989-992.
3. J pediatrics 1988 Brazy, J E. Mar 112 (3): 457-61. Duke University
4. Ludington-Hoe SM, Case Western U, Neonatal Network 2002 Mar; 21(2): 29-36
5. Butler, S R, et al. Maternal Behavior as a Regulator of Polyamine Biosynthesis in Brain and Heart of Developing Rat Pups. Science 1978, 199:445-447.
6. Perry, B. (1997), “Incubated in Terror: Neurodevelopmental Factors in the Cycle of Violence,” Children in a Violent Society, Guilford Press, New York.
7. Schore, A.N. (1996), “The Experience-Dependent Maturation of a Regulatory System in the Orbital Prefrontal Cortex and the Origen of Developmental Psychopathology,” Development and Psychopathology 8: 59 – 87.
8. Karr-Morse, R, Wiley, M. Interview With Dr. Allan Schore, Ghosts From the Nursery, 1997, pg 200.
9. Kuhn, C M, et al. Selective Depression of Serum Growth Hormone During Maternal Deprivation in Rat Pups. Science 1978, 201:1035-1036.
10. Hollenbeck, A R, et al. Children with Serious Illness: Behavioral Correlates of Separation and Solution. Child Psychiatry and Human Development 1980, 11:3-11.
11. Coe, C L, et al. Endocrine and Immune Responses to Separation and Maternal Loss in Non-Human Primates. The Psychology of Attachment and Separation, ed. M Reite and T Fields, 1985. Pg. 163-199. New York: Academic Press.
12. Rosenblum and Moltz, The Mother-Infant Interaction as a Regulator of Infant Physiology and Behavior. In Symbiosis in Parent-Offspring Interactions, New York: Plenum, 1983.
13. Hofer, M and H. Shair, Control of Sleep-Wake States in the Infant Rat by Features of the Mother-Infant Relationship. Developmental Psychobiology, 1982, 15:229-243.
14. Wolke, D, et al, Persistent Infant Crying and Hyperactivity Problems in Middle Childhood, Pediatrics, 2002; 109:1054-1060.
15. Stifter and Spinrad, The Effect of Excessive Crying on the Development of Emotion Regulation, Infancy, 2002; 3(2), 133-152.
16. Ahnert L, et al, Transition to Child Care: Associations with Infant-mother Attachment, Infant Negative Emotion, and Cortisol Elevations, Child Development, 2004, May-June; 75(3):649-650.
17. Kaufman J, Charney D. Effects of Early Stress on Brain Structure and Function: Implications for Understanding the Relationship Between Child Maltreatment and Depression, Developmental Psychopathology, 2001 Summer; 13(3):451-471.
18. Teicher MH et al, The Neurobiological Consequences of Early Stress and Childhood Maltreatment, Neuroscience Biobehavior Review 2003, Jan-Mar; 27(1-2):33-44.
19. Leiberman, A. F., & Zeanah, H., Disorders of Attachment in Infancy, Infant Psychiatry 1995, 4:571-587.