Ammingens fordeler
Mange mener vi har ammehysteri i
Norge. Personlig synes jeg det er flott! Morsmelk gir både mor og
barn en utrolig helsegevinst. På verdensbasis kunne halvannen
million barn vært reddet årlig dersom alle ble ammet de første 2
leveår. Og også norske barn har store fordeler av å bli ammet.
Fordeler for
babyen:
Morsmelk inneholder flere typer
immunstoffer som beskytter den lille mot infeksjoner. Brystbarn får
derfor sjeldnere diare, forkjølelse, lungebetennelse, ørebetennelse,
urinveisinfeksjoner, samt enhver form for alvorlige infeksjoner enn
barn som ikke ammes. I tillegg hjelper immunstoffene barnets eget
immunsystem med å utvikle seg. Antistoffer og hvite blodceller
ødelegger bakterier og virus. Fragmentene vil bli presentert for
babyens egne immunceller, som igjen danner sitt eget immunforsvar.
Morsmelk inneholder mye av de
langkjedede fettsyrene som fremmer god vekst av hjernenerver. Derfor
scorer ammebarn i gjennomsnitt 8,3 poeng høyere på IQ-tester, samt
utvikler seg raskere motorisk. Fettet i morsmelk er forsøkt
etterlignet i morsmelkserstatning, men det viser seg at det ikke
blir likt.
Morsmelk beskytter mot fedmeutvikling
senere i livet.
Ammebarn får sjeldere astma, allergi,
eksem, diabetes, Ulcerøs Colitt og Mb Crohn (de to sistnevnte er
kroniske tarmsykdommer.)
Fordeler for mamma:
Kroppen normaliseres raskere etter
fødselen.
Fullamming kan brukes som prevensjon
det første halve året.
Mødre som ammer har lavere risiko for
brystkreft, diabetes 2 og leddgikt. Muligens er det også redusert
risiko for å få kreft i eggstokker, livmor og bukspyttkjertelen. Jo
lengre du ammer, desto lavere blir risikoen.
Hvor lenge amme?
Statens anbefalinger fullamming 6 mnd,
samt amming minst et år. WHO og flere andre internasjonale
organisasjoner anbefaler fullamming i 6 måneder, morsmelk som
hovedernæring hele første leveår, og så gradvis nedtrapping i løpet
av andre leveår. (For U-land er anbefalingen amming i 4 år.)
Det er mange grunner til å holde seg
til WHO sin anbefaling:
Utviklingen av barns hjerne skjer i
stor fart de første to leveårene. Fettet i morsmelken blir ikke
mindre gunstig for utviklingen etter fylte året!
Forskning viser at barnehagebarn som
får morsmelk, både er friskere og har mindre behov for antibiotika
enn avvente barn.
Barn som først fullammes i 6 måneder,
for siden å ammes i 2 år, er de som er aller best beskyttet mot
astma og allergi.
Å amme hjelper den lille til å slappe
av etter stressende påkjenninger.
En studie viste en direkte sammenheng
mellom ammelengde og grad av sosial tilpasning hos 6-8åringer på
skolen.
Rent praktisk: Å gi halvannetåringen
en liten tår etter barnehagetid/arbeidstid, gjør at man etterpå kan
tilberede middagen i ro og mat uten en skrubbsulten unge som hyler
ved siden av! ;)
Hvorfor fullamme?
Dersom du som mor har nok melk til den
lille, er det aller best om hun fullammes de første 6 månedene. Med
fullamming menes det at barnet IKKE skal ha noe annet enn morsmelk.
Ikke mme, vann, smaksprøver av mat eller noe annet. Du som mor kan
med god samvittighet takke nei på babys vegne når familiemedlemmer i
kaffeselskap forsøker å putte kakesmuler, krem eller saft inn i den
lille. Introduksjon av noe som helst annet en morsmelk endrer
babyens tarmbarriere, for alltid.
Så lenge babyen kun får morsmelk,
opprettholdes en ganske tett tarmbarriere. Dette gir den lille flere
fordeler:
Hun vil være bedre beskyttet for
mage-tarminfeksjoner.
Dersom hun er disponert for diabetes,
vil fullamming beskytte henne mot utbrudd av sykdommen.
Dersom hun er disponert mot
kumelkallergi, vil fullamming redusere risiko for utvikling av
dette.
Fullamming beskytter mot senere
utvikling av tarmsykdommene Ulcerøs colitt og Mb Crohn.
Barn av HIV-smittede mødre kan faktisk
trygt fullammes første 6 måneder, fordi den tette tarmbarrieren gjør
risikoen for at viruset entrer kroppen svært liten.
KILDER:
Gro Nylander: Mamma for første gang
Gro Nylander: Amme-ABC
Ammehjelpens nettsider
Kellymom.com
