![]() |
| Generelle søvnråd | Sånn gjorde vi det | Nattavvenning | Barn og søvn | Samsoving |
| Gråtekur? | Bokanmeldelser | Nettsteder | Annet | Om forfatteren |
|
|
De første månedene Slitsomt, men det går over! En god start Utnytt tiden godt Sovne av seg selv Sovne av seg selv på natta Hvor sover babyen best? Kolikk? Magevondt og ofte sulten De første månedene kan være utmattende for deg som forelder. Kun få babyer sover natta igjennom fra starten av. Vanligere er det at de våkner hver til annenhver time, dier i lange perioder av gangen og kun har en lengre søvnperiode i døgnet. Er du heldig, vil "lang søvnperiode" bety så mye som 5-6 timer. Siden det er sånn, er mitt første og kanskje beste råd å slå deg til ro med at det er som det er. Å ta vare på babyen din er hovedoppgaven de neste årene. Ja, i starten får du til og med penger av staten i form av engangstønad eller fødselspenger for å ta vare på babyen din. Dette er en fase, et tidspunkt i livet du aldri får tilbake. Tror du at du kan klare å nyte tilværelsen? Jeg vet at det kan være veldig vanskelig, jeg har selv flere ganger sittet med et sultent og urolig barn og desperat lengtet etter søvn. Likevel: Det hjelper om jeg klarer å tenke at det er en fase.
Den første tiden kan være slitsom for alle. ;)
Studier viser at selv de nyfødte savner mamma når hun ikke er der. Tidligere trodde man at de ikke gjorde forskjell på folk så tidlig, men nå vet vi at det definitivt ikke stemmer: Mamma er best! Hos deg vil babyen føle seg trygg og ivaretatt. Desto mer kroppskontakt, desto tettere bånd vil dere knytte. Og tilknyttede babyer har en god forutsetning for å klare å slappe av og sove godt.
Husarbeidet kan veldig godt gjøres når den lille er våken. Hun kan bæres i et bæretøy, eller ligge på gulvet og se på det du gjør. En vippestol kan også brukes. Siden hun er sammen med deg, lærer hun også litt om verdenen, samtidig som hun føler seg trygg og ivaretatt.
Det kan være en fordel om barnet venner seg til å sovne i ulike situasjoner, sammen med forskjellige mennesker. Babyen kan ammes i søvn av mamma, bysses av farmor og synges for av far, for neste dag å bæres i søvn av mamma osv. Dermed fortsetter den lille å slappe av i ulike situasjoner, og hun blir vant til å være nær forskjellige mennesker. Så kan man etter hvert legge barnet i sengen når det nesten sover, og så tidligere og tidligere, til man til slutt kan legge et våkent, men trøtt barn. Mange barn elsker å bli båret i søvn. Å være tett inntil mor eller far føles trygt, og det minner barnet på tilværelsen den hadde i mors mage. Jeg anbefaler på det varmeste å skaffe seg et godt bæretøy, slik at du kan bære barnet ditt i søvn (og i våken tilstand) uten å belaste armer og rygg mer enn nødvendig. Et sjal, vevd eller elastisk, kan benyttes helt fra nyfødtalder, og barnet sitter ergonomisk riktig. Les mer om dette her. Så er det selvfølgelig mange babyer som synes det er helt i orden å legges uten amming eller bæring. Da er det selvfølgelig heller ikke nødvendig å gjøre noe ekstra heller. Behovet for sovehjelp kan også svinge i perioder. Vær ikke bekymret om babyen din trenger ditt nærvær for å klare å slappe av en dag. Akkurat som du fra tid til annen ønsker bekreftelse fra dine kjære om at de er glade i deg, ønsker barnet ditt det fra deg.
I denne sammenheng vil jeg nevne viktigheten av disse nattlige oppvåkningene. Et spedbarn vil ha behov for nattlige måltider de første levemånedene. De aller minste skal faktisk vekkes med jevne mellomrom dersom de ikke våkner av seg selv for å die. Hvor lenge babyen har behov for nattamming kan du lese mer om her. Forskning har også vist at babyens lette søvn fungerer som en beskyttelse mot krybbedød. Det er derfor gunstig at den lille sover på rom sammen med foreldrene. Les her om trygg samsoving. Jeg vil i denne anledning nevne nattamming. Barn som får morsmelk vil i motsetning til hva mange tror ofte trenge nattmåltider store deler av det første leveåret. Morsmelk er lett fordøyelig, og sultfølelsen kommer derfor fort tilbake. Dette gjelder også for flaskebarn, skjønt flere erfarer at morsmelkserstatning er litt tyngre fordøyelig enn det morsmelk er. Det er ikke slik at et barn som får grøt om kvelden nødvendigvis sover bedre om natta. Ofte skjer det motsatte, nemlig at grøten fører til hyppigere oppvåkning. Jeg vil derfor advare mot å starte opp med fast føde før fylte 6 måneder for å forbedre nattesøvnen. Unntaket er selvfølgelig dersom man ikke har nok melk til babyen. Da vil i den lille vise dårlig trivsel, og vektoppgangen er liten. Hyppig amming forøvrig er svært vanlig, og ønskelig. Et barn som dier ofte vil stimulere brystene til økt melkeproduksjon. Et fantastisk system!
Alternativer kan være å dele seng, sprinkelseng inntil foreldresenga (gjerne med veggen nede, slik at babyen kan dras over til mamma ved behov), vugger av ulike slag, madrass på golvet osv. Uansett hvilken løsning dere velger: Barn under 1 år har det best på foreldrenes soverom. Da er de best beskyttet mot krybbedød.
En annen teori går ut på at den lille plages av tarmgass. Men røntgenbilder tatt av kolikk-babyer viste at tarmene var ganske tomme under gråte-episodene. Derimot var tarmene fulle etter at babyene hadde skreket en stund, antakelig fordi de svelget luft mens de gråt. Hos ca 1/3 av barna med kolikk har det en effekt dersom mamma slutter å drikke kumelk. Skal dette virke, må man kutte alt av melkeprodukter i flere dager, helst ei uke. Hvis du ser at babyen får det bedre, kan det være lurt å holde seg unna melk en stund. Forøvrig kan spedbarn reagere med magevondt dersom mamma har spist ulike typer mat. Kål, druer, løk og jordbær er typiske eksempler. Men også andre matsorter kan utløse problemer. Min sønn ble forferdelig urolig etter at jeg hadde spist vafler laget av butikkjøpt posemix. Ikke kunne jeg drikke brus heller. Heldigvis går slik overfølsomhet over etter noen uker. Jeg kunne spise hva jeg ville da sønnen min var 3 måneder gammel. Flaskebarn kan også ha magevondt. Dette kan være fordi de svelger luft når de drikker. Det finnes anti-kolikk flasker å få kjøpt. Ellers hender det at det hjelper å bytte type morsmelkserstatning. Les mer om dette her.
Gro Nylander skriver i bøkene sine om "stormagepus" og "småmagepus". En "småmagepus" blir mett av å die ved det ene brystet. Så koser hun seg med den fete ettermelka der. En "stormagepus", derimot, blir utålmodig når det første brystet begynner å tømmes. Da vil han ha mat fra den andre siden. Først når denne siden er tømt, har han tålmodighet til å kose seg med ettermelka. Min sønn er på mange måter en "stormagepus". Han spiser ofte og mye, og tidligere ble han alltid sint når melka ikke rant fort nok. Da byttet jeg over til den andre siden. Problemet var bare at han aldri rakk til slutten. Han ble mett etter å ha spist formelka på begge sider. Da var magen hans smekkfull av sukkerrik morsmelk, sammen med en haug av nedsvelget luft. Så rapet og gulpet han masse. Kort tid etter var han like sulten igjen. Formelk gir nemlig rask energi, men den varer ikke så lenge. Det blir som når vi voksne spiser sjokolade i stedet for middagsmat. Løsningen? Prøv å oppmuntre den lille til å tømme det ene brystet før du legger henne til på andre siden. Jeg "lurte" gutten min ved å skifte ammestilling uten å skifte bryst. Eller jeg byttet side når han ønsket det, men byttet så tilbake igjen når jeg merket at han begynte å bli mett. Ettermelk er fetere og metter derfor lengre. Samtidig er det ikke så mye av den. Det kan nesten virke som om babyen suger på et tomt bryst, hun svelger bare en gang i blant. |