Forberedelse før fødselen

Gi svar på barnets signaler

Amming

Bæring og fysisk nærhet

Samsoving

Unngå hyppig og langvarig adskillelse fra babyen

Positiv oppdragelse

Balanse i familien

Begge to!

Gi svar på barnets signaler
Et nyfødt barn har allerede et godt utviklet språk. Hun bruker lyder, grimaser og bevegelser for å formidle sine behov til deg. Som foreldre kan du trygt svare på disse signalene. Å gi babyen din svar, gjør henne trygg og tillitsfull, og det hjelper henne til senere i livet å mestre følelsene sine på en sunn måte.

Forskerne Sylvia Bell og Mary Ainsworth forsket på barns gråt på 70-tallet. To grupper barn og foreldre ble studert. Foreldrene i gruppe 1 besvarte babyens gråt så fort som mulig, og hver gang. Foreldrene i gruppe 2 ventet lengre før de responderte. Forskerne fant at barna i gruppe 1 sjeldnere kommuniserte med å gråte da de var ett år gamle. Barna var generelt mindre sutrete, og de ble oppfattet av omgivelsene som mindre manipulerende. Siden har flere studier bekreftet at barn som får lite respons gråter oftere, lengre og høyere. Forskningen har også vist at mødre som valgte å ikke lytte til babyens signaler rett og slett slutter å høre og se dem også. Denne insensitiviteten fortsetter også videre i mor-barn-forholdet.

Å respondere til ditt barn er biologisk korrekt. Når en mor hører babyen sin gråte, øker blodgjennomstrømningen i brystene hennes, samtidig med at hun vil få et behov for å ta barnet opp. Amming og kroppskontakt øker nivåene av hormonene prolaktin og oxytocin, som igjen gir mor følelsen av avslapning og tilfredstillelse. Følelsene fremmer tilknytningen og kjærligheten til barnet.

Et nyfødt barn har en svært uutviklet hjerne. Hun er for eksempel ikke i stand til selv å regulere sine egne følelser. Det er du som foreldre som må hjelpe henne med dette. Er hun redd, må du få henne til å føle seg trygg. Er hun glad, må du møte gleden hennes og glede deg sammen med henne, for så å langsomt roe sinnstilstanden ned. Er hun lei seg, trenger hun trøst. Slik vil koblinger i hjernen hennes dannes, koblinger som etter hvert gjør det mulig for henne å selv takle et følelsesutbrudd. Om ingen hjelper henne med følelsene, vil hun heller aldri lære det. Undersøkelser av enkelte voldelige voksne har vist en svært redusert funksjon i områdene av hjernen som regulerer følelser.

Også større barn trenger å få svar. At du er der, ser dem og hører dem, er viktig for hvordan de selv skal klare å regulere sin sinnstilstand som voksne. Og det er ikke det samme som at de alltid skal få viljen sin. Gode foreldre gir ikke barna is og sjokolade daglig, selv om barnet selv ber om det. Men de gir barnet et rolig og ordentlig svar ("nei, du får ikke is i dag" er helt greit!), og de krenker henne ikke selv om hun uttrykker et upassende behov eller får et følelsesutbrudd. Følelser som sinne, tristhet og glede er sunt og greit, og for små barn er følelsesutbrudd også helt normalt, nettopp grunnet deres uutviklede hjerne. 

KILDER:

www.askdrsears.com

www.ringblomst.no

Jesper Juul: Kunsen å si nei - med god samvittighet.

Sue Gerhardt: Why love matters - how affection shapes a baby's brain.

Margot Sunderland: The science of parenting