Søvnassosiasjon
Her kommer jeg til å presentere det
søvnproblemet hvor jeg og Ferber er aller mest enige! ;-) Ferber
anbefaler nemlig sin metode for å fikse søvnassosiasjoner som skaper
problemer. Andre
søvnproblemer har han faktisk helt andre løsninger på.
Både store og små våkner flere ganger i
løpet av natten. De fleste av oss husker imidlertid ikke noe til dette.
Vi snur kanskje litt på oss, drar dyna over skuldrene eller strekker oss
litt. Men om noe er som det ikke skal være, blir vi lys våkne på et
blunk.
Med søvnassosiasjon menes det at en person
er avhengig av en spesiell ting/person/setting for å kunne sove. Vi har
alle slike assosiasjoner i større eller mindre grad. For min
del finner jeg det svært ubehagelig å sovne uten pute. Og om noen skulle
stjålet puta mi i løpet av natten, ville jeg antakelig under en av mine
naturlige oppvåkninger satt meg forvirret opp i sengen og lurt på hvor
den var blitt av! Kanskje ville jeg kikket under mannens hode, for å
dobbeltsjekke at ikke det var han som var tyven. Eller jeg ville
muligens skrudd på lyset, for å få en fullstendig oppklaring på
problemet. Antakelig ville jeg etter hvert ha blitt ganske så frustrert.
Barn har selvfølgelig også slike
søvnassosiasjoner. Og det er ikke noe galt i det! Problemet oppstår
imidlertid dersom barnet under oppvåkningene sine ikke har mulighet til
å legge forholdene til rette for fortsatt søvn. Dersom assosiasjonen er
mors vugging - og det er det siste babyen husker før hun sovnet - vil
hun gråte fordi hun er sint og fortvilet over at vuggingen ikke fortsatt
pågår. Eller kanskje er det en flaske med melk hun trenger? Eller
puppen, smokken, musikk på full styrke, fars sang, tv eller kosedyret?
Dette er grunnen til at mange helsesøstre
advarer mot å amme babyen i søvn. Sjansen er nemlig til stede for at
puppen blir en søvnassosiasjon. Som mamma kan du enkelt skille mellom
assosiasjonen og reell sult: Et barn som er sultent eller ønsker nærhet,
dier minst 2-3 minutter. Et barn som bruker puppen som smokk, sovner
antakelig etter 2-3 sutt.
Personlig synes jeg det å amme i søvn er
det enkleste - og beste - i verden. Men om jeg oppdaget at kveldskosen
vår resulterte i 10-20 oppvåkninger hver natt, ville jeg nok revurdert
opplegget mitt. Foreløpig har vi ikke hatt dette problemet, og det er vi
ikke alene om heller. Mange babyer verden over sover godt selv om de
ammes i søvn, trenger smokk eller blir vugget av far hver kveld. Det er
helt naturlig å amme, bysse, vugge eller synge for babyen sin.
Så til problemløsningen: Det er faktisk
ikke nødvendig å forlate et gråtende barn for å bli kvitt
søvnassosiasjoner!
Nøkkelen til å løse problemet, er som
følger: Bryt vanen! Om barnet er avhengig av puppen hver kveld og hele
natta, og det er et problem for dere, så la far legge henne en stund,
samt være hos henne om natten. (Obs: Det er naturlig for babyer under 6
måneder og ha behov for morsmelk ofte, og disse er uansett for unge til
søvntrening av denne typen. Barn som drikker mye morsmelk, må dessuten
nattavvennes gradvis. Hvis ikke, vil de bli svært sultne og tørste.) Er det smokken, venn babyen til å sovne
uten. Babyen kan selvfølgelig likevel få trøst! Antakelig vil hun trenge
det også, mer enn ellers. De fleste av oss blir naturlig nok ganske
frustrerte når vi tvinges til å sove uten vante gjenstander.
Det er en stor fordel om babyen er
vant til at også far kan legge.
Ferber selv skriver i boka si at man godt
kan gjennomføre hans metode også værende i barnerommet. Samsover man,
kan man til og med ligge i sengen ved siden av barnet - som man pleier.
Men han anbefaler samtidig at man venter med stadig økende mellomrom før
man gir babyen respons. Personlig tenker jeg at det er et bedre
alternativ enn å forlate babyen.
Men jeg har også lest forslag til metoder
som ligner, hvor man godt kan snakke til - og stryke på babyen sin så
lenge man måtte ønske. Babyen vil da føle seg trygg på at du er der og
at du hjelper henne. Men det bør være trøst som gir ro, og ikke
aktivitet som gjør henne mer våken.
Mitt forslag til barnevennlig
søvntrening, har jeg skrevet om her.
Til slutt: Både Ferber og jeg er enige i
at barn ikke bør søvntrenes i det hele tatt før de minst er 4
måneder gamle, helst 6 mnd. Før den tid er hyppige oppvåkninger både
gunstig og normalt.
Kilder:
Ferber: Solve your child's sleep problems,
2nd edition.
Sears: The
baby sleep book.
