Forberedelse før fødselen

Gi svar på barnets signaler

Amming

Bæring og fysisk nærhet

Samsoving

Unngå hyppig og langvarig adskillelse fra babyen

Positiv oppdragelse

Balanse i familien

Begge to!

Unngå hyppig og langvarig adskillelse fra babyen
Et lite barn har behov for tilstedeværelse av få, nære omsorgspersoner. De voksne vil hjelpe henne å regulere følelsene sine, gi henne varme, mat og omsorg. Små babyer er helt fortapt alene.

En av de sterkeste følelsene et lite barn har, er separasjonsangst. Følelsen av å bli forlatt, er overveldende. Kroppen flommes over av stresshormoner, blodtrykket stiger, hjerterytmen øker og pusten går hurtigere. En helt normal respons er å påkalle seg omsorgspersonens oppmerksomhet i form av sterk gråt. Etter som tiden går, vil gråten gå over i fortvilelse. Blir fraværet av mor lenge nok, kan barnet reagere i å avvise henne når hun endelig kommer tilbake. Men hvorfor er det slik?

Genetisk sett har vi et og annet til felles med pattedyr av sorten primater. En ting som er typisk for dem, er det at de minste henger på mors kropp. Motsetningen er ulver, rådyr og andre pattedyr der de små i lange perioder blir forlatt mens mor er ute for å finne mat. Slike dyrebarn ligger musestille mens mor er borte, for å unngå at rovdyr finner veien. Små apebarn, derimot, vil rope fortvilt på mamma. Deres overlevelsesstrategi er kontinuerlig nærhet til flokken. På mange måter fungerer menneskebarn også slik.

Fra fylte 6 måneder vil babyen selv bruke lyd, fakter og etter hvert ord for å oppnå nærhet. Det kalles Tilknytningsadferd, og det er tilstede hos alle friske små. Men også før den tid vil babyen reagere med stress dersom mor blir borte mer enn for en kort stund. Og stress - i form av hormonet kortisol - har flere ugunstige virkninger.

Det er biologisk korrekt å ha babyen med seg. Men det kan føles fryktelig slitsomt! Jeg vet hvordan det føles å være bundet fast av en krevende gutt som knapt nok lar mor få gå alene på do. Men i ettertid vet jeg også en ting til: Tiden sammen med babyen min, var så utrolig kort. Betalingen jeg får tilbake, er en lykkelig og etter hvert svært så sosial og selvstendig gutt. Vissheten om at dette er en fase, har hjulpet meg til å aller mest glede meg over den tette tilknytningen mellom meg og sønnen min. Før eller siden vil han pakke kofferten og reise hjemmefra for godt. Og da vil jeg ha all verdens tid til personlige gjøremål.