Generelle søvnråd Gråtekur? Hyppige oppvåkninger Nattavvenning Samsoving
Tilknytningsomsorg Ammeråd Bokanmeldelser Nettsteder Om forfatteren

Søvnassosiasjon
Utviklingssprang
Noe som plager babyen?
Ytre faktorer

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ytre faktorer

Forskning har vist at flere ytre faktorer kan føre til hyppige nattlige oppvåkninger hos den lille. Dette kan være et sårt tema, fordi det kanskje kan gi deg som forelder en følelse av å ikke strekke til, ikke gjøre en god nok jobb.

 

Jeg skriver ikke dette for å gi det dårlig samvittighet. Jeg skriver fordi jeg mener du har krav på informasjon. Også jeg hadde en fødselsdepresjon, og det har ført til problemer både med søvn og med tilknytning mellom gutten min og jeg. Heldigvis har jeg fått hjelp, og derfor kan jeg nå med hånden på hjertet si at jeg virkelig har et godt og nært forhold til barnet mitt. Hadde jeg den gangen visst at mine problemer også kunne virke inn på ham, ville jeg antakelig søkt hjelp mye tidligere.

 

Ammeproblemer
Fødselsdepresjon hos mor
Familiære problemer
Adskillelse
Flytting

 

Ammeproblemer

Kanskje åpenbart: Men om mor har lite melk, vil babyen våkne oftere, rett og slett fordi hun er sulten. I tillegg vil hun ha en dårlig vektoppgang og generelt vise tegn til dårlig trivsel.

Viktig er det at den lille babyen får tilbud om melk så ofte hun ønsker det. Hyppig amming gir mer melk, og den lille vil med jevne perioder ha økedøgn. I tillegg hjelper det på produksjonen om mor får hvile masse og spise nok.

Men ikke alle kvinner har nok melk til den lille, selv etter hyppig amming, hvile og mat. Da er det godt at det finnes morsmelkserstatning! Husk (egentlig burde det ikke engang være nødvendig å si): Du er på ingen som helst måte en dårligere mamma selv om babyen din får morsmelkserstatning. Og du kan selvfølgelig fortsette å amme henne også, slik at hun får i seg antistoffene og fettsyrene fra morsmelken.

Et annet problem er babyer som får for mye formelk.

Om dere sliter med ammingen, ta kontakt med en ammehjelper! De har selv ammet små, og mange av dem har også personlig erfaring med problemer underveis. Her kan du sende e-post til ammehjelperne. Det er også mulig å snakke med dem på telefon.

 

Fødselsdepresjon hos mor

Ca 10% av alle nybakte mammaer får moderat til alvorlig fødselsdepresjon. De vanligste symptomene er manglende evne til å føle glede, også ovenfor babyen. I tillegg vil mor ha problemer med konsentrasjonen sin. Hun kan føle at alt er håpløst, bebreide seg selv og isolere seg fra omgivelsene. Og hun kan ha søvnproblemer.

Det eksisterer studier som viser at mor oftere rapporterer søvnproblemer hos barnet sitt også, når hun selv er deprimert. Ved nærmere undersøkelser viser det seg imidlertid at barnet har et søvnmønster godt innenfor normalområdet. Men antakelig tåler deprimerte mødre barnets nattlige oppvåkninger dårligere enn andre, nettopp fordi de selv etter en slik oppvåkning gjerne vil ha vansker med å sovne igjen.

Fødselsdepresjoner er alvorlige - ikke bare for mor selv. En depresjon kan føre til at den viktige mor-barn-kontakten blir hemmet, og det kan i verste fall gi varige problemer hos den lille. I tillegg vil evt eldre søsken og familien forøvrig rammes.

Viktigst er det å forebygge fødselsdepresjoner. Du som nybakt mamma bør være nøye med å ta vare på deg selv, når du kan. Rådet mitt om å slappe av når babyen slapper av, er først og fremst fordi du trenger å ha overskudd til å ta vare på babyen din. Far og øvrig familie bør stille opp og hjelpe med alt annet.

Har depresjonen først kommet, er det av ytterste viktighet at du søker hjelp. Helsestasjonen har mulighet til å henvise deg videre, dersom det skulle være nødvendig.

 

Familiære problemer

Alt som kan gi stress hos deg som er babyens nærmeste omsorgsperson, vil igjen påvirke henne. Uoverenstemmelser i familien, sykdom og dødsfall og samlivsbrudd kan derfor indirekte føre til at den lille i en periode sover dårligere.

Mekanismen er som følger: Små barn har ikke evne til selv å roe seg ned. Hun trenger din ro for å klare å mestre sine egne, sterke følelser. Og om du har det vanskelig, vil du kanskje ikke være i stand til å formidle den tryggheten som hun trenger.

Man kan ikke forsikre seg mot alle slike faktorer. Folk er uenige, de kan bli syke og de kan dø. Men om dere skulle komme opp i en vanskelig situasjon som gjør at du har det vondt, så ha lav terskel for å søke hjelp.

 

Adskillelse

Små barn har en nødvendig avhengighet til sine nærmeste. Forskning har vist at denne perioden er avgjørende for hvordan de senere skal klare seg i livet. Jeg samstemmer til Haarklous uttalelse: Barn trenger røtter og vinger. Og en overdose av røtter fører bare til at barnet vil være raskere til å fly. Derfor kan vi som foreldre med beste samvittighet gi våre små så mye kjærlighet, nærhet og omsorg vi bare vil! Dette har ingen ting med å skjemme bort.

Små barn som adskilles fra sine nærmeste, vil få et hormonsvar med stresshormonet kortisol i kroppen. De vil reagere i tre faser: Protest, fortvilelse og til slutt apati og frakobling. Om de gjenforenes med mor, vil barn over 6 måneder vise en sterk tilknytningsadferd for å kunne knytte bånd på ny. De vil kanskje være sutrete og be om mer kos og nærhet enn de ellers pleier. Og om natten kan de våkne oftere for å sjekke om du er der.

De fleste av oss er nødt til å vende tilbake til arbeidslivet før eller siden. Men det er flere ting som kan gjøres for å gjøre overgangen til dagmamma eller barnehage best mulig:

 

  • Barn bør fortrinnsvis ikke begynne i barnehage før fylte 1 år, og dersom dere har anledning, kan de gjerne vente til de nærmer seg 2-3 år også. Den delen av hjernen som danner evnen til varig tilknytning, jobber for alvor i 7-15 måneders alder, og den lille vil i denne perioden trenge få og stabile omsorgspersoner.

  • Gi den lille en så lang innkjøringsfase som hun trenger. Minst 3 dager, og gjerne mer!

  • Barnet ditt trenger fremfor alt stabilitet. Dersom dere velger barnehage, forsøk å få plass på et sted der de voksne er emosjonelt til stede for barna, investerer følelsene sine i dem og gjør dem trygge på at de er tilgjengelige.

  • I en god barnehage får barnet en primærkontakt. Denne bør være stabilt til stede, spesielt i den første tiden. En god primærkontakt tar barnets følelser på alvor og hjelper det til å takle følelsesutbrudd uten å krenke. En studie () har vist at dersom det eksisterer en slik person for hvert barn i barnehagen, vil barnas nivå av stresshormoner være normalt. 

  • Legg til rette for ekstra kroppskontakt mellom deg og barnet ditt når dere er sammen. Knyt henne gjerne på ryggen mens du lager middag. Lek litt ekstra med henne. Sov sammen med henne om natten. Vit at dette er en fase, og at din investering i henne på sikt vil hjelpe henne til å trygt kunne møte livets utfordringer.

 

Flytting

Mange små reagerer midlertidig på bytte av vante omgivelser. Dette gjelder både ved permanent flytting og på ferieturer. Du kan gjøre overgangen hennes lettere med å ta med kjent sengetøy, evt et kosedyr hun er glad i. Antakelig vil hun også i større grad enn ellers trenge nærhet fra en av sine omsorgspersoner.

 

 

Kilder:

Research on crying it out: Is "crying it out" appropriate for infants?

Norsk elektronisk legehandbok

Nettdoktor om Fødselsdepresjon

The long term impact of postpartum depression on child cognitive and socio-emotional development

Lars Smith: Tilknytning og barns utvikling.

Lars Smith om barns tilknytningsbehov og oppstart i barnehage