Ytre faktorer
Forskning har vist at flere ytre
faktorer kan føre til hyppige nattlige oppvåkninger hos den lille.
Dette kan være et sårt tema, fordi det kanskje kan gi deg som
forelder en følelse av å ikke strekke til, ikke gjøre en god nok
jobb.
Jeg skriver ikke dette for å gi det
dårlig samvittighet. Jeg skriver fordi jeg mener du har krav på
informasjon. Også jeg hadde en fødselsdepresjon, og det har ført til
problemer både med søvn og med tilknytning mellom gutten min og jeg.
Heldigvis har jeg fått hjelp, og derfor kan jeg nå med hånden på
hjertet si at jeg virkelig har et godt og nært forhold til barnet
mitt. Hadde jeg den gangen visst at mine problemer også kunne virke
inn på ham, ville jeg antakelig søkt hjelp mye tidligere.
Ammeproblemer
Fødselsdepresjon hos mor
Familiære problemer
Adskillelse
Flytting
Ammeproblemer
Kanskje åpenbart: Men om mor har lite
melk, vil babyen våkne oftere, rett og slett fordi hun er sulten. I
tillegg vil hun ha en dårlig vektoppgang og generelt vise tegn til
dårlig trivsel.
Viktig er det at den lille babyen får
tilbud om melk så ofte hun ønsker det. Hyppig amming gir mer melk,
og den lille vil med jevne perioder ha økedøgn. I tillegg hjelper
det på produksjonen om mor får hvile masse og spise nok.
Men ikke alle kvinner har nok melk til
den lille, selv etter hyppig amming, hvile og mat. Da er det godt at
det finnes morsmelkserstatning! Husk (egentlig burde det ikke engang
være nødvendig å si): Du er på ingen som helst måte en dårligere
mamma selv om babyen din får morsmelkserstatning. Og du kan
selvfølgelig fortsette å amme henne også, slik at hun får i seg
antistoffene og fettsyrene fra morsmelken.
Et annet problem er
babyer som får for mye formelk.
Om dere sliter med ammingen, ta
kontakt med en ammehjelper! De har selv ammet små, og mange av dem
har også personlig erfaring med problemer underveis.
Her
kan du sende e-post til ammehjelperne. Det er også mulig å
snakke med dem på telefon.
Fødselsdepresjon
hos mor
Ca 10% av alle nybakte mammaer får
moderat til alvorlig fødselsdepresjon. De vanligste symptomene er
manglende evne til å føle glede, også ovenfor babyen. I tillegg vil
mor ha problemer med konsentrasjonen sin. Hun kan føle at alt er
håpløst, bebreide seg selv og isolere seg fra omgivelsene. Og hun
kan ha søvnproblemer.
Det eksisterer studier som viser at
mor oftere rapporterer søvnproblemer hos barnet sitt også, når hun
selv er deprimert. Ved nærmere undersøkelser viser det seg
imidlertid at barnet har et søvnmønster godt innenfor normalområdet.
Men antakelig tåler deprimerte mødre barnets nattlige oppvåkninger
dårligere enn andre, nettopp fordi de selv etter en slik oppvåkning
gjerne vil ha vansker med å sovne igjen.
Fødselsdepresjoner er alvorlige - ikke
bare for mor selv. En depresjon kan føre til at den viktige
mor-barn-kontakten blir hemmet, og det kan i verste fall gi varige
problemer hos den lille. I tillegg vil evt eldre søsken og familien
forøvrig rammes.
Viktigst er det å forebygge
fødselsdepresjoner. Du som nybakt mamma bør være nøye med å ta vare
på deg selv, når du kan. Rådet mitt om å
slappe av når babyen
slapper av, er først og fremst fordi du trenger å ha overskudd
til å ta vare på babyen din. Far og øvrig familie bør stille opp og
hjelpe med alt annet.
Har depresjonen først kommet, er det
av ytterste viktighet at du søker hjelp. Helsestasjonen har mulighet
til å henvise deg videre, dersom det skulle være nødvendig.
Familiære problemer
Alt som kan gi stress hos deg som er
babyens nærmeste omsorgsperson, vil igjen påvirke henne.
Uoverenstemmelser i familien, sykdom og dødsfall og samlivsbrudd kan
derfor indirekte føre til at den lille i en periode sover dårligere.
Mekanismen er som følger: Små barn har
ikke evne til selv å roe seg ned. Hun trenger din ro for å klare å
mestre sine egne, sterke følelser. Og om du har det vanskelig, vil
du kanskje ikke være i stand til å formidle den tryggheten som hun
trenger.
Man kan ikke forsikre seg mot alle
slike faktorer. Folk er uenige, de kan bli syke og de kan dø. Men om
dere skulle komme opp i en vanskelig situasjon som gjør at du har
det vondt, så ha lav terskel for å søke hjelp.
Adskillelse
Små barn har en nødvendig avhengighet
til sine nærmeste. Forskning har vist at denne perioden er
avgjørende for hvordan de senere skal klare seg i livet. Jeg
samstemmer til Haarklous uttalelse: Barn
trenger røtter og vinger. Og en overdose av røtter fører bare til at
barnet vil være raskere til å fly. Derfor kan vi som foreldre
med beste samvittighet gi våre små så mye kjærlighet, nærhet og
omsorg vi bare vil! Dette har ingen ting med å skjemme bort.
Små barn som adskilles fra sine
nærmeste, vil få et hormonsvar med stresshormonet kortisol i
kroppen. De vil reagere i tre faser: Protest, fortvilelse og til slutt
apati og frakobling. Om de gjenforenes med mor, vil barn over 6
måneder vise en sterk tilknytningsadferd for å kunne knytte bånd på
ny. De vil kanskje være sutrete og be om mer kos og nærhet enn de
ellers pleier. Og om natten kan de våkne oftere for å sjekke om du
er der.
De fleste av oss er nødt til å vende
tilbake til arbeidslivet før eller siden. Men det er flere ting som
kan gjøres for å gjøre overgangen til dagmamma eller barnehage best
mulig:
-
Barn bør fortrinnsvis ikke begynne
i barnehage før fylte 1 år, og dersom dere har anledning, kan de
gjerne vente til de nærmer seg 2-3 år også. Den delen av hjernen
som danner evnen til varig tilknytning, jobber for alvor i 7-15
måneders alder, og den lille vil i denne perioden trenge få og
stabile omsorgspersoner.
-
Gi den lille en så lang
innkjøringsfase som hun trenger. Minst 3 dager, og gjerne mer!
-
Barnet ditt trenger fremfor alt
stabilitet. Dersom dere velger barnehage, forsøk å få plass på
et sted der de voksne er emosjonelt til stede for barna,
investerer følelsene sine i dem og gjør dem trygge på at de er
tilgjengelige.
-
I en god barnehage får barnet en
primærkontakt. Denne bør være stabilt til stede, spesielt i den
første tiden. En god primærkontakt tar barnets følelser på alvor
og hjelper det til å takle følelsesutbrudd uten å krenke. En
studie () har vist at dersom det eksisterer en slik person for
hvert barn i barnehagen, vil barnas nivå av stresshormoner være
normalt.
-
Legg til rette for ekstra
kroppskontakt mellom deg og barnet ditt når dere er sammen. Knyt
henne gjerne på ryggen mens du lager middag. Lek litt ekstra med
henne. Sov sammen med henne om natten. Vit at dette er en fase,
og at din investering i henne på sikt vil hjelpe henne til å
trygt kunne møte livets utfordringer.
Flytting
Mange små reagerer midlertidig på
bytte av vante omgivelser. Dette gjelder både ved permanent flytting
og på ferieturer. Du kan gjøre overgangen hennes lettere med å ta
med kjent sengetøy, evt et kosedyr hun er glad i. Antakelig vil hun
også i større grad enn ellers trenge nærhet fra en av sine
omsorgspersoner.
Kilder:
Research on crying it out: Is "crying it out" appropriate for
infants?
Norsk elektronisk legehandbok
Nettdoktor om Fødselsdepresjon
The long term impact of postpartum depression on child cognitive and
socio-emotional development
Lars Smith: Tilknytning og barns
utvikling.
Lars Smith om barns tilknytningsbehov og oppstart i barnehage
