Babyer som får for mye formelk
Artikkelen er skrevet av en bruker på nettstedet
Tettinntil.no, den gjengis her med hennes tillatelse.
Babymager overfylt med store
mengder formelk, uten plass til den fete ettermelken, er beskrevet i
det medisinske tidsskriftet The Lancet som en egen – underkjent –
grunn til manglende trivsel hos babyer.
Formelk er den melken som kommer først
når babyen dier, denne inneholder mer melkesukker og mindre fett enn
melken som kommer senere i måltidet. Noen barn får mer formelk i
forhold til mengden ettermelk enn de burde. For mye formelk kan være
ganske problematisk for barnet. Den overflødige laktosen kan begynne
å gjære, og dermed gi kolikk, luft og grønn, skummende avføring. I
tillegg mangler fettet som skal smøre tarmen, og det er teorier om
at det kan føre til opprisping av tarmsystemet, og større fare for
at matpartikler går inn i blodsystemet og skaper intoleranser.
Tegn på for mye formelk hos barnet:
- Luft i magen, kolikksymptomer
- Grønn, skummende og hyppig avføring.
- Er urolig og ”kaver” under ammingen, ligger ikke i ro og koser
seg.
- Spiser glupsk for å ikke sette melk i halsen.
- Gulper ofte etter ammingen.
- Skriker ganske snart etter amming.
- Blir fort sulten igjen.
- Enten veldig høy eller veldig lav vektøkning.
Det er ofte mødre som har mye melk som har dette problemet med at
babyene får i seg for mye av den sukkerrike formelken.
Tegn på overproduksjon av melk hos mor:
- Mye brystspreng
- Stor lekkasje fra det andre brystet under amming
- Kraftig utdrivningsrefleks
- Ofte tilstoppede melkeganger
Årsak:
Mor produserer melk og lagrer den i
brystene, melk som har ligget lagret en stund inneholder mindre
fett. Dettet fordi mye av fettet til denne melken sitter igjen i
melkegangene. Melken som kommer senere i et måltid inneholder både
sitt eget fett og fettet det løsner opp fra melkegangene.
Det er nesten som et varmtvannssystem:
Varmt vann går ut i rørene og det som ikke blir brukt, blir kalt
(fettfattig). Tar det lang tid siden man sist brukte varmtvann
(ammet), vil det være mye kaldtvann (formelk) som må ut først. Er
det kortere tid siden vannforbruket (ammingen), er vannet mer lunket
(mer fett i melken). For å få det skikkelig varme vannet (fettrik
melk), må man få nyprodusert vann/melk.
Hos kvinner som har melkeproduksjonen i balanse med barnets behov,
får barnet alle næringsstoffer i passe mengde. Ettersom brystet
tømmes, stiger fettinnholdet i melken. Hos barn til mødre med
overproduksjon av melk kan barnets mage bli full før barnet har fått
i seg tilstrekkelig fett. Og spesielt om man i tillegg bytter ofte
bryst, da får barnet bare den tynne formelken av begge brystene.
Det er også noen babyer som har lite magemål, men stort sugebehov.
Om man da bytter bryst for tidlig/for ofte vil babyens mage bli full
før sugebehovet er tilfredstilt. Magen har ikke riktig plass til all
melken, og blir utspent og altfor full av sukkerrik formelk.
Løsning:
Et gammelt råd var å amme sjeldnere.
Det ble sagt at hyppig amming kan føre til vond mage hos babyen.
Begrunnelsen var at den tynne melken kommer først, og hvis man ammet
ofte var ikke babyen sulten nok til å tømme brystet godt nok. Babyen
ville derfor kun spise den første tynne melken og få vondt i magen.
Løsningen var å kun amme hver 3 time.
Det som skjedde var at kroppen etter en tid rett og slett begynte å
produsere mindre melk, og dermed også mindre formelk. I mellomtiden
var det mange små som gren fordi de ikke fikk die når de selv
ønsket. Sannsynligheten var også stor for at man mistet melken,
eller plutselig ikke hadde nok melk, ved for eksempel økeperioder.
Det er nemlig en grunn for at det var få som ammet sine barn for 30
år siden, da var det nemlig anbefalt å kun amme hver 4. time. Dette
fungerte svært dårlig!
Når for mye formelk hos babyen er et problem bør man heller bytte
bryst sjeldnere, for amme skal man selvsagt gjøre når babyen ønsker
det. Å la babyen ligge og smådie på et mykt tømt bryst er også
positivt! Når det virker som om babyen bare ligger å kosesuger, er
det nemlig ekstra fete ettermelk dråper som kommer
For noen vil det holde å bare gi et bryst til hvert måltid, mens hos
andre kan det også være nødvendig å gi av det samme brystet til
flere måltider. Altså om det er kort tid siden forrige måltid gir
man av det samme brystet som man gav av sist. Og først når det er
lenge siden sist amming (dvs. ca. 2-3 timer) bytter man til det
andre brystet, for så å kun gi av dette en stund igjen.
Hos noen mødre med spesielt stor melkeproduksjon kan det være
nødvendig å ha enda lengre intervaller før de bytter bryst. Hvis det
andre brystet i mellomtiden blir veldig sprengt kan man håndmelke ut
litt bare for å lette på det verste trykket, etter hvert vil det gå
seg til.
Selvregulering handler nemlig ikke bare om å gi bryst når barnet
vil, men også om å tolke signalene om når det vil skifte bryst, og
når det kanskje bare trenger en liten spisepause. Er det nødvendig å
bytte bryst vil barnet gi signal om dette, babyen blir gjerne da
irritert og utålmodig når melken begynner å komme langsomt.
KILDER:
-
Gro Nylander:
Mamma for første gang
-
http://www.kellymom.com/bf/supply/foremilk-hindmilk.html
-
http://ammehjelpen.no/asp/default.asp?ID=43
-
http://parenting.ivillage.com/newborn/nbreastfeed/0,,40wl,00.html
-
http://www.breastfeed-essentials.com/toomuchmilk.html
-
http://www.drjaygordon.com/development/pediatricks/poop.asp
