Ammetrøbbel?

Dessverre er det ikke slik at ammingen går på skinner for alle. Her skriver jeg litt om de vanligste problemene vedrørende amming. Temaet er alt for stort til at jeg skal favne alt. Jeg anbefaler Ammehjelpens nettside for utfyllende informasjon.

 

Såre brystvorter

Et vanlig startproblem, er sårhet. Hele 90 % av alle ammende kvinner, oppgir at de er såre eller ømme i brystene de første 2 uker etter ammestart. Men hos noen kan problemene bli verre, eller ikke gå over. Da er det viktig å søke hjelp.

• Dersom brystvortene er blitt såre, bør du først se på ammeteknikken. På sykehuset skal jordmødre og barnepleiere være i stand til å kunne veilede. Ellers er ammehjelperne dyktige. Ammehjelpens tjenester er gratis og basert på frivillighet.

• Du kan selv gjøre det bedre ved å sette i gang utdrivningsrefleksen før du tilbyr brystet. Håndmelk brystet til melken begynner å renne. Da vil babyen neppe suge like hardt.

• Dersom det er nødvendig å ta barnet av brystet, bryt vakuumet ved å ta pekefingeren inn i barnets munn mellom gommene.

• Noen har god effekt av å bytte ammestilling for en periode, eller veksle mellom ulike stillinger.

• Det er lurt å først amme på den siden der du er minst sår. Når du da tilbyr det såre brystet, vil baby antakelig være roligere, slik at rett sugetak blir lettere å få til.

• Et barn med et stort sugebehov kan få tilbud om en ren finger å suge på når mor er sår og sliten. Smokk og flaske bør IKKE innføres, da dette kan medføre sugeforvirring og gjøre sårheten verre.

• Brystet bør etter amming lufttørke. Litt morsmelk er den beste smøringen.

• Noen synes ammeskjell hjelper, siden brystvortene da kan stå fritt inni bh-en. Et enda bedre alternativ kan være Nipple ease beskyttere, som også sørger for at melk som lekker ikke holder brystet vått.

• Brystet bør kun vaskes med vann den første tiden. Noen kvinner reagerer på såpe, rester av vaskemidler i klærne, eller ammeinnlegget.

• Ved åpne sår, kan man smøre såret med Lanolin-salve etter ammingen. Om brystknoppene ikke gror, kan små mengde antibakteriell salve også benyttes. Antibakteriell salve bør tørkes bort med litt matolje før neste amming. Sår som ikke bedres etter 2-3 dager, bør tilses av lege. Legen bør ta prøve av såret for å utelukke bakterier eller sopp.

• Dersom sårhet vedvarer, eller tilkommer etter den første måneden, bør man vurdere om det kan dreie seg om en infeksjon. Be legen din vurdere dette, og spør også om hun kan ta en prøve for dyrkning.

 

Tilstoppede melkeganger og brystbetennelse

Tilstoppede melkeganger vil kunne merkes som en hard kul i brystet. Etter hvert blir kulen øm. Hvis den står over tid, og hvis mor i tillegg har såre brystvorter, øker risikoen for at hun utvikler brystbetennelse.

 

Det viktigste for å forebygge og behandle tilstoppede melkeganger, er hyppig tømming av brystet. Noen kvinner opplever at de kan få tilstopning dersom de hopper over et måltid eller hvis babyen ønsker å die med svært ulikt intervall mellom hver gang. Spesielt kvinner med stor melkeproduksjon kan ha tendens til tilstoppede melkeganger. Også kvinner som tidligere har vært brystoperert, kan ha en slik tendens, fordi kirurgen under operasjonen kan ha ødelagt noen av utførselsgangene.

 

Det enkleste er om babyen selv klarer å tømme brystet. Oppmuntre henne til å die hyppig, og tilby det harde brystet først. Selv kan du massere lett over kulen, fra brystkassen mot brystvorten.

 

Om babyen ikke kan tømme brystet, er håndmelking og pumping alternativer. Mange har hatt effekt av å håndmelke seg mens de tar en varm dusj, eller om de sitter i badekaret. Sengeleie og hvile kan hjelpe. Og nesesprayen Syntocinon, som fås på resept, kan hjelpe dersom mor har sen utdrivningsrefleks.

 

Symptomer på brystbetennelse er at kulen i brystet blir mer smertefull, rød og varm. Noen ganger kan man kjenne hovne lymfeknuter i aksillen. Dessuten kan mor ha redusert allmenntilstand, feber og frysninger. Om hun er medtatt, eller om symptomene ikke bedres innen et døgn, bør hun oppsøke lege. Hun bør ta med seg en melkeprøve, slik at legen kan se om det er bakterier i melken. Legen bør i tillegg ta prøver av evt sår på mors brystvorter.

 

Også ved brystbetennelse er tømning av brystet den aller beste behandlingen. Babyen kan godt drikke melken, den er ikke farlig. Smertelindrende og febernedsettende som Paracet lindrer. Legen kan velge å skrive ut antibiotika dersom det er mistanke om en bakteriell årsak til betennelsen.
 

 

For lite melk?

Mange er bekymret for om barnet får nok melk. Og det er ikke særlig rart heller. Ikke vet vi hvor mye den lille faktisk får i seg, og ofte vil de jo ha mat ganske så ofte også. Dessuten kan puppene føles ganske så tomme, spesielt på kveldstid, mens den lille suger iherdig time etter time. Hvordan kan man vite at hun får nok i seg?

 

En baby som får nok morsmelk, vil ha våte bleier, jevnlig avføring og gå opp i vekt. (Barnet bør legge på seg ca 120 g/uke de første 3 månedene.) Man kan også se det på at babyen ikke trives. Hun vil gråte, ønske å die ofte uten å bli fornøyd, og i verste fall bli dehydrert. Dehydrerte barn skal tilses av lege samme dag!

 

Det er viktig for meg å poengtere at de aller fleste kvinner har mulighet til å gi babyen sin nok melk. Ofte er det enkle grep som skal til for å øke melkeproduksjonen: Hyppigere amming inkludert nattamming, økt lengde på ammingen (minst 20 minutter på hver side i starten), hvile og bedring av ammestilling kan hjelpe. Dette kan du lese mer om på Ammehjelpen sin nettside.

 

To grøfter er det lett å falle i: For det første kan man lett mistolke økedøgn som at babyen ikke får nok. Hvis babyen får amme selvregulert, vil hun med jevne mellomrom ha perioder der hun dier hyppigere, nettopp for å få opp melkeproduksjonen. Dermed sørger hun selv for at hun får nok mat. I slike perioder bør du gjøre minst mulig husarbeid og annet som tar kreftene dine. Det beste er å konsentrere deg om å hvile og spise godt, sove mest mulig og amme så ofte babyen vil ha.

 

Den andre grøften er babyer som får for mye formelk. Her har mor svært så godt med melk, men baby får i seg for mye av den sukkerrike melken som kommer først, og for lite av den fete ettermelka. Hun vil bli stappmett, få magevondt, og så bli fort sulten igjen. En løsning kan være å tilby det brystet du ammet på sist dersom babyen etter kort tid vil ha mer melk. Eller å amme kun på en side de første 3 timene, så kun på neste side de neste 3 osv. Slik reduseres også melkeproduksjonen noe, slik at babyen rekker å få i seg ettermelk også før hun blir mett.

 

Noen kvinner har ikke nok melk til babyen sin, selv etter dager og uker med hyppig amming. Det kan særlig gjelde kvinner som har operert brystene sine, og sjeldnere: Medikamentbruk, hormonelle årsaker og enkelte sykdommer. Dersom en rest av morkakevev sitter igjen, gir det også lite melk i tillegg til langvarig blødning. Dette må behandles av lege.